-
1 stille
adjust, dumb, dump, pose, position, put, quell, quiet, quietly, regulate, put right, set, silent, slack, stand, station, still* * *I. (et)( modsat storm) calm ( fx after a storm comes a calm).II. adj( ubevægelig) still ( fx he sat (, lay) still; the air is still);( rolig) quiet ( fx evening, street, village),(F: især om dybere ro) tranquil;(merk) slack, dull, quiet;adv quietly, calmly, silently, still;[ stille!] be quiet! hush!( i forsamling) silence!(dvs hemmeligt) secretly,T on the quiet;[ liste af lige så stille] slip away quietly;[ så stille som en mus] as quiet as a mouse;[ med vb:][ dø en stille død, dø stille] die (el. pass away) peacefully;(fig) let something die (quietly);[ gå stille med], se gå;[ holde stille] stop,F halt,( være standset) be standing (still);[ holde sig stille] keep still;[ han hører til de stille i landet] he says very little; he belongs to the silent majority;[ ligge stille] lie still; be quiet;( om forretning, produktion etc) be at a standstill;( om fabrik) be idle;[ stå stille] stand still;(om virksomhed etc), se ovf: ligge stille;(om vand etc) stagnate;(dvs af forfærdelse etc) one's (el. the) mind boggles;(dvs han anede ikke hvad han skulle gøre) he was at his wit's end;[ luften stod stille] there was not a breath of air;[ tie stille], se tie;[ med sb:][ stille sind], se sind;[ en stille tid] a period of quiet,(merk) a slack period;[ en stille tvivl] a secret doubt;[ den stille uge] Holy Week;[ det stille vand har den dybe grund] still waters run deep;[ stille vejr] calm weather.III. vb( tilfredsstille) satisfy ( fx one's hunger);( tørst) quench, slake;( lindre, F) allay, alleviate.IV. vb( anbringe) put,(mere F, mere omhyggeligt: anbringe) place,(mindre alm) set ( fx the vase on the table);( anbringe i lodret stilling, også) stand ( fx he stood the gun against the wall);( skaffe) supply,F furnish ( fx a witness),( om penge også) find ( fx £500);( indfinde sig) present oneself,T turn up;(mil., = melde sig) report,( møde) muster;[ stille lige], se III. lige;[ stille tilfreds], se tilfreds;(se også stillet);[ med sb:](dvs at løse) set somebody a problem,(dvs et hverv at udføre) set somebody a task;[ stille et ur] set a watch (, a clock) ( efter by, fx set one's watch by the time signal);[stille uret til at vække kl. 7] set the alarm for 7 o'clock;[ med sig:][ stille sig] place oneself,(for at passe på etc) station oneself ( fx in front of the door),( som kandidat) stand (, am: run) (as candidate),( indtage en vis holdning) take up an attitude ( fx take up afriendly attitude),(se også afventende);[ hvordan vil han stille sig?] what will be his attitude?[ stille sig en opgave] set oneself a task;[ stille sig an] strike an attitude (el. a pose),( generelt) strike attitudes, attitudinize,F posture;[ stille sig an som om man er syg] pretend to be ill;(fig: støtte) back up ( fx a person, a statement),(om erklæring etc også, F) endorse,(om politik etc også) identify oneself with;[ stille sig i kø] queue up;(se også I. spids);[ stille sig op] place oneself, take (up) one's position,(for at passe på etc) station oneself, plant oneself, take one's stand;( i en række) line up,( i kø) queue up;[ tusinder af mennesker havde stillet sig op langs ruten] thousands of people lined the route;[ stille sig på hans side] side with him;[ sagen stiller sig således] the facts are these;[ hvordan stiller han sig til sagen?] what is his attitude to the matter? what are his views on the matter?[ stille sig under éns kommando] place oneself under somebody's command(el. orders);[ med præp & adv:][ blive stillet for en dommer] be brought before a judge;[ stille ham for retten] put him on trial;[ stille frem] set out,( til skue) display,( et ur) put forward, put on;[ stille én frit] give somebody a free hand;[ det stiller os gunstigere] it leaves us in a better position;[ stille hos én] report to somebody;[ stille ind], se indstille;( radio) tune (in);( om kikkert, kanon) train on;[ stille ind på en station] tune in to a station;(tlf) put the call through to him,( flytte den) transfer the call to him;( på radio) switch on to,( under transmission) switch (el. go) over to,(tlf), se ovf: stille ind til;[ stille op]( med objekt), se opstille;( uden objekt: i rækker, også mil.) form up ( fx the schoolchildren had to form up before entering the school),(se også ovf: stille sig op);( til valg) stand,(især am) run ( fx run for President);(= gøre) do ( fx what shall I do with them? he did not know what to do with himself; there is nothing to be done about it);[ stille op mod en mur] put up against a wall ( fx he put the ladder up against the wall; he should be put up against a wall and shot),( om flere) line up against a wall;[ stille op som] put (oneself) up as ( fx treasurer),(parl) stand as ( fx an Independent);[ blive stillet over for] be faced with (el. by);[ stille ham over for] face him with ( fx a challenge, a choice, a problem),F confront him with ( fx a challenge, a problem);[ stille på en skrue] adjust a screw;(se også I. prøve);[ stille noget til ens disposition] place something at somebody's disposal;[ stille tilbage] put back;[ stille noget under éns beskyttelse] place something under somebody's protection. -
2 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
3 sakta
I verbum1. sætte farten/tempoet ned (ofte med 'av, in, ned, ner')Du kör för fort, du måste sakta ned i kurvan!
Du kører for stærkt, du skal altså sætte farten ned i svinget!
2. dæmpe udviklingsforløb, skrue ned for nogetII ubøjeligt adjektiv1. sagte, svag, stille2. langsomIII adverbium1. langsomtLangsomt, men sikkert
2. forsigtigtSakta i backarna!, Ta det lugnt!
Tag det roligt!
-
4 sakta
I verbum1. sætte farten/tempoet ned (ofte med 'av, in, ned, ner')Du kör för fort, du måste sakta ned i kurvan!
Du kører for stærkt, du skal altså sætte farten ned i svinget!2. dæmpe udviklingsforløb, skrue ned for nogetII ubøjeligt adjektiv1. sagte, svag, stille2. langsomSærlige udtryk:III adverbium1. langsomtLangsomt, men sikkert2. forsigtigtSærlige udtryk:Sakta i backarna!, Ta det lugnt!
Tag det roligt! -
5 vann
I - et1) водаbløtt (fersk, hårdt, syret, tungt) vann — мягкая (пресная, жёсткая, подкисленная, тяжёлая) вода; holde vann — не пропускать воду (об обуви и т. п.)
skrue av vannet — пускать воду, открывать водопроводный кран
trekke vann — впитывать (пропускать) воду, промокать
slå kaldt vann på en — охладить чей-л. пыл
bære vann i å (a) — погов. в лес дров не возят, в колодец воды не льют
hente vann i et såld — погов. решетом воду носить
skrive i vann — погов. вилами на воде писано
pl воды (моря, реки)høyt vann — паводок, половодье, большая вода
på dypt vann — по глубокой воде,
på vannet —, til vanns:
а) водой, по водеб) морем, морским путёмgå i vann:
а) шутл. купаться в мореsette på vannet — спускать на воду (лодку, судно)
det stille vann har den dype grunn — посл. в тихом омуте черти водятся ( букв. тихие воды глубоки)
3) озеро, большой пруд, водоёмvann i hodet:
б) перен. глупость, тупостьvann i lungene — мокрота (в лёгких), эксудат
av re(i)neste vann — чистейшей воды (о бриллиантах; тж. перен.)
livets vann — шутл. водка
ta seg vann over hodet — переоценить свои силы и возможности, взять на себя слишком много
II
pret — от vinne I -
6 button
1. noun1) (a knob or disc used as a fastening: I lost a button off my coat.) knapp2) (a small knob pressed to operate something: This button turns the radio on.) knapp, tast2. verb((often with up) to fasten by means of buttons.) knappe(s)3. verb(to catch someone's attention and hold him in conversation: He buttonholed me and began telling me the story of his life.) slå kloa iknappIsubst. \/ˈbʌtn\/1) knapp2) ( botanikk) knopp, liten sjampinjong3) (amer.) lapellnål, merke, pin4) ( hverdagslig) pikkolo, hotellgutt5) ( hverdagslig) hakespiss (amer.), nese (austr.)not have all one's buttons ha en skrue løs, ikke være riktig klokon the button (amer.) nøyaktig, presistouch the button eller press the button trykke på knappenIIverb \/ˈbʌtn\/kneppe, kneppes, knappes, kneppe(s) igjen, lukke(s)button something up gjøre noe ferdig, avslutte noebutton up knappe igjenbutton (up) one's lip ( hverdagslig) tie stille, holde kjeft -
7 pin
pin 1. noun1) (a short, thin, pointed piece of metal used eg to hold pieces of fabric, paper etc together, especially when making clothes: The papers are fastened together by a pin.) knappenål, stift2) (a similar but more ornamental object: a hat-pin.) nål2. verb1) (to fasten with a pin: She pinned the material together.) feste, hefte2) (to hold by pressing against something: The fallen tree pinned him to the ground.) bli klemt mellom, klemme fast•- pinhole
- pinpoint
- pin-up
- pin down
- pins and needlesbolt--------knappenål--------nål--------stift--------tappIsubst. \/pɪn\/1) nål, knappenål2) ( teknikk) pinne, tapp, plugg3) stift, tegnestift4) (f.eks. på jakkeslag) nål, pins5) (elektronikk, på støpsel) plugg, pinne6) ( tømrerfag) trenagle, sinke (i svalehaleskjøt)7) (musikk, på strengeinstrumenter) skrue8) (hverdagslig, i flertall) bein9) ( sport) kjegle10) hårnål, hattenålneat as a pin i skjønneste ordennot worth a pin ikke verdt en døyt(be) on pins and needles (sitte) som på nåler, vente i spenningpin alley kjeglebane, bowlingbanepins and needles prikking og stikking (i lem som sover)IIverb \/pɪn\/1) feste opp med tegnestifter2) holde fast, klemme fast, binde fast3) spidde på nål, feste på nålpin oneself down binde segpin one's faith on sette sin lit tilpin one's hopes on sette sitt håp tilpin somebody down (om hensikt, mening e.l.) tvinge noen til å uttale seg klart og utvetydig holde noen nede med makt ( militærvesen) innskrenke noens bevegelsesfrihet ved å beskyte dempin something down ( ofte om følelser) sette fingeren på noe, definere noe nøyaktigpin something on someone få noe på noen, knytte noen til f.eks. en forbrytelse -
8 pitch
I 1. pi verb1) (to set up (a tent or camp): They pitched their tent in the field.) slå opp (et telt)2) (to throw: He pitched the stone into the river.) kaste, slenge3) (to (cause to) fall heavily: He pitched forward.) falle tungt mot, deise; kyle4) ((of a ship) to rise and fall violently: The boat pitched up and down on the rough sea.) hogge, stampe, duve5) (to set (a note or tune) at a particular level: He pitched the tune too high for my voice.) sette tonehøyden, stemme2. noun1) (the field or ground for certain games: a cricket-pitch; a football pitch.) område mellom gjerdene; bane2) (the degree of highness or lowness of a musical note, voice etc.) tone(høyde), stemmeleie3) (an extreme point or intensity: His anger reached such a pitch that he hit her.) intensitet4) (the part of a street etc where a street-seller or entertainer works: He has a pitch on the High Street.) fast plass, (salgs)område5) (the act of pitching or throwing or the distance something is pitched: That was a long pitch.) kast6) ((of a ship) the act of pitching.) hogging, stamping, duving•- - pitched- pitcher
- pitched battle
- pitchfork II pi noun(a thick black substance obtained from tar: as black as pitch.) bek- pitch-darkbek--------tjæreIsubst. \/pɪtʃ\/1) bek2) kvae, harpikspitch pine se ➢ pitch pineIIsubst. \/pɪtʃ\/1) grad, nivå2) høyde, høydepunkt, topp3) ( om lyd) tone, tonehøyde, stemmehøyde, tonefall, toneleie4) kast5) ( i cricket) kastelengde, kastehøyde, kast, nedslagsplass (ved gjerdet)6) ( i baseball) kast til slagmannen, kast7) ( i golf) forklaring: høyt slag der ballen ikke triller langt etter nedslag (også kalt pitch shot forklaring:)8) cricketbane (mellom kastefeltet og slagfeltet)9) (britisk, i fotball, rugby e.l.) bane10) torgplass, fast plass (for gateselger, gatemusikant e.l.)11) ( hverdagslig) pågående salgsprat12) ( hverdagslig) slagplan, strategi13) fiskeplass14) teltplass, leirplass15) forklaring: høyden en falk stiger til før den stuper mot byttet18) helling, skråning, hellingsvinkel19) ( om propell eller skrue) stigningat concert pitch stemt etter kammertonen ( overført) i beredskap, klar, på huggetconcert pitch eller standard pitch kammertone, normaltonegive the pitch ( musikk) gi tonen, angi tonenpitch angle stigningsvinkel (luftfart, om propell) bladvinkelqueer somebody's pitch ( britisk) ødelegge sjansen for noen (særlig i hemmelighet eller med skadefrohet)IIIverb \/pɪtʃ\/1) sette opp, stille opp, slå opp, reise2) slå leir3) forklaring: plassere eller sette fast på et bestemt sted eller i en bestemt posisjon4) kaste, slenge, hive, kyle, kaste til slagmann (i baseball)• pitch him out!5) (baseball, om kamp) være kaster6) ( i cricket) få ballen til å ta bakken på et gitt sted, treffe bakken (om ball)7) ( i golf) pitche, slå en pitch8) steinsette, steinlegge, brolegge9) ( om stein) kanthugge, meisle11) sette\/legge på et visst nivå12) ( i enkelte kortspill) bestemme som trumffarge13) (spesielt amer., hverdagslig) selge, drive reklame for16) falle, stupe, falle hodestupspitch a yarn ( hverdagslig) dra en historie, slå en platepitch camp slå leirpitch into hive seg over, gå løs pågå løs på, fly på, skjelle utpitch it strong ( hverdagslig) smøre tykt på, overdrivepitch one's tent ( overført) slå seg ned, oppslå sitt paulunpitch on\/upon plukke ut, velgepitch pennies kaste på stikka kaste mynt og kron spille klinkekulerpitch wickets ( i cricket) sette opp pinnene og legge på overliggerenIVverb \/pɪtʃ\/beke
См. также в других словарях:
Ding — 1. Acht Dinge bringen in die Wirthschaft Weh: Theater, Putzsucht, Ball und Thee, Cigarren, Pfeife, Bierglas und Kaffee. 2. Acht Dinge haben von Natur Feindschaft gegeneinander: der Bauer und der Wolf, Katze und Maus, Habicht und Taube, Storch und … Deutsches Sprichwörter-Lexikon
Mann — 1. A blind man may perchance hit the mark. – Tauben und Hühner Zeitung (Berlin 1862), Nr. 6, S. 46. 2. A Mann a Wort oder a Hundsfott. (Ulm.) 3. A Mann wie a Maus ün a Weib wie a Haus is noch nit gleich. (Jüd. deutsch. Warschau.) Will sagen, dass … Deutsches Sprichwörter-Lexikon